I tillegg beslaglegger produksjon av husdyrfôr 90% av alt landbruksareal i Norge.⁵⁾ Norsk kost med høyt inntak av kjøtt og meieriprodukter, krever 3,3 daa fulldyrket jordbruksareal per innbygger – 1 daa mer enn gjennomsnittet tilgjengelig for alle mennesker i verden.³⁾
Hvis landbruket gikk over til å produsere mat utelukkende direkte til mennesker, i stedet for å la maten gå gjennom husdyr, ville mattilgjengeligheten i verden økt med 70%, og den totale matproduksjonen ville kunne mette 4 milliarder flere mennesker enn i dag.⁶⁾

“Det er mange grunner til å promotere lavere kjøttkonsum. For det første for miljøet; det er bevist at en av årsakene til klimakrisen er den store kjøttindustrien. En annen grunn er at kampen mot sult vil gå mye lettere om vi spiser mindre kjøtt – for å produsere en kilo kjøtt trenger du syv til ti kilo korn og 15 000 liter vann, og dette kunne bli brukt bedre.”
Tom Balthazar, borgermester i Gent, Belgia, verdens første by som har innført en Kjøttfri Dag i uken⁷⁾

Matsolidaritet bygger på rettferdighet. Rettferdighet ovenfor produsenter verden over, ovenfor ressursene og dyrene – fremfor et fokus på konkurranse som baserer seg på økonomisk gevinst.⁸⁾ Det å spise vegetarisk fremmer en slik solidaritet. Som nevnt over er husdyrfôr gjerne produsert på rundt halvparten importert protein eller annen råvare. Dette bidrar til en skjev fordeling av ressurser, og ofte til en utnyttelse og frarøving av lokale ressursgrunnlag i land hvor disse importeres fra, som for eksempel Brasil. I Brasil produseres soya hovedsakelig for eksport, og dermed tilsvarer økt soyaproduksjon også redusert areal, mindre mat og dårligere økonomi for den lokale befolkningen.

«På verdensbasis vil det å konvertere kun halvparten av avlingene brukt til å fôre husdyr, til vekster for mennesker, avle nok til å fø to milliarder mennesker.»
i Frances Moore Lappé & Joseph Collins, 2015, s. 459⁹⁾

Økt kjøttforbruk verden over har økt presset på landbruket, og etterspørselen etter dyreprotein har stor påvirkning på hvordan landbruket verden over er organisert. Denne etterspørselen blir som regel møtt med økt industriell produksjon av spesifikke husdyrarter, som også øker presset på korn til husdyrfôr. Som igjen er like spesialisert og som støtter opp under utviklingen og produksjonen av monokulturer over langstrakte områder.¹⁰⁾ Redusert inntak av kjøtt vil da lette presset på denne typen matproduksjon og svekke utbredelsen av skadelig industrijordbruk som går utover landressurser, lokalbefolkning, skogsareal, dyrevelferd og biologisk mangfold. Eksempelvis, så var allerede i 2006 70.000 kvadratmeter regnskog gått tapt på grunn av soyaproduksjon.¹¹⁾ En slik avskogning fører til massiv frigjøring av CO2. Men soyaproduksjonen legger ikke bare press på regnskogen, den legger også stort press på den Brasilianske savannen, Cerradoen, som inneholder noe som 5% av alt liv på jorden. Soyaindustrien går utover sårbare småbønder, men også urfolk som holder til i skogsområder.

Økt vegetarkost vil dermed kunne bidra til å produsere mer menneskemat på mindre areal, og med økt direkte bruk av ressursgrunnlaget. Ved å nasjonalt senke kjøttforbruket minker man også behovet for import av råvarer til dyrefôr, og frigjør mer av sine egne ressurser til produksjon av matvarer direkte til menneskelig konsum. Slik får en mulighet til å øke sin egen selvforsyningsgrad ved å produsere mer mat på egne ressurser, i tillegg til at man viser solidaritet med bønder i eksporterende land ved å frigjøre ressurser som de selv kan ta i bruk.¹²⁾

Matsuverentitet er et begrep som er utviklet for å sette ord på det motsatte av den industrielle utviklingen – det å gi tilbake lokal kontroll og styrke lokalt, regionalt, og globalt biologisk mangfold ved å gå i mot den industrielle, spesialiserte modellen.¹³⁾ Dermed vil man ved å spise mindre kjøtt være med på å støtte opp under denne suvereniteten. Nettopp fordi det svekker etterspørselen etter tonnevis av husdyrfôr og råvarer som sådan. Det er også slik at tilgjengeligheten av kalorier kontra inntak i de ulike animalske produktene er langt ifra likevektig. Av kaloriinntak hos storfe er det kun 3% som gjøres tilgjengelig for mennesker. I likhet er konverteringsevnen hos gris 10%, kylling 12%, egg 22% og meieriprodukter omtrent 40%.<sup13)

«Omtrent halvparten av verdens kalorier fra vekster går ikke til mennesker. Istedenfor går de primært til å fø husdyr – som konsumerer en tredjedel av verdens korn og 85% av soya…»
i Frances Moore Lappé & Joseph Collins, 2015, p. 44¹³⁾

«Vi har en viss følelse av solidaritet med andre følende vesener og det å skade andre skapninger kan ikke være en god måte å leve på»
Christine Korsgaard, Arthur Kingsley Porter Professor i Philosophy ved Harvard University ¹⁴⁾

Wendell Berry er en amerikansk bonde og forfatter som har skrevet mye om hvordan vi forholder oss til mat, både skjønnlitteratur, dikt og sakprosa. Han snakker om det å spise som en landbruksrelatert handling, noe vi ofte glemmer i den moderne verden i dag.¹⁵⁾ Han oppfordrer alle til å spise ansvarsfullt og bevisst gjennom å stille seg selv spørsmålene: Hvor kommer maten fra? Hvilke ledd har den gått igjennom? Hvordan er den produsert? Og nevner særlig at det å ikke spise kjøtt er en direkte måte å spise mer ansvarsfullt på, nettopp fordi mesteparten av dagens kjøttproduksjon går på bekostning av dyrs velferd og naturressurser.

«For å unngå utbredt lidelse og katastrofisk tap av biomangfold er menneskeligheten nødt til å praktisere et mer miljøvennlig og bærekraftig alternativ til «business as usual».»
Forskere innenfor skogsøkologi og samfunn, miljøvitenskap, økologi med mer, fra blant annet Universitetet i Oregon, Deakin Universitet i Australia, Universitetet Estadual Paulista i Brasil med flere.¹⁶⁾

Kilder:

1) Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold. 2009; 2Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning: Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Budsjettnemnda for jordbruket, 2010; 3 )Hille H og Germiso M: Arealkrevende nordmenn. Hvor mye jordbruksareal må til for å dekke norsk forbruk? Rapport nr.3/2011. FIVH; 4 )Statens landbruksforvaltning: Råvareforbruk av kraftfôr til husdyr i Norge. 2010; 5 )SSB: Landbruket i Norge. 2009; 6 )Cassidy et al. 2013. Redefining agricultural yields: from tonnes to people nurished per hectare; 7 )Mason C: Beligian city plans veggie day. BBC News, 12.05.2009; 8 )La Via Campesina: https://viacampesina.org/en/food-sovereignty-now-depth-guide/; 9 )Lappé, Francis M. & Joseph Collins (2015) «World Hunger: 10 Myths». New York Grove Press; 10)IPES (International Panel of Experts on Sustainable Food Systems): http://www.ipes-food.org/images/Reports/UniformityToDiversity_FullReport.pdf; 11) http://www.spireorg.no/files/spire/documents/Soyarapport_enkel_side.pdf; 12) IPES (International Panel of Experts on Sustainable Food Systems): http://www.ipes-food.org/images/Reports/UniformityToDiversity_FullReport.pdf; 13) Lappé, Francis M. & Joseph Collins (2015) «World Hunger: 10 Myths». New York Grove Press; 14 )Evensen, Hanna. «Ethics of Eating Animals». Harvard University: https://green.harvard.edu/news/ethics-eating-animals ; 15 )Berry, W.: https://www.ecoliteracy.org/article/wendell-berry-pleasures-eating; 16 )Ripple, William J., Christoher Wolf, Thomas M. Newsome, Mauro Galetti, Mohammed Alamgir, Eileen Crist, Mahmoud I. Mahmoud, William F. Laurance. «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice»: https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229 7