Kaisa Hautala, vegetarkoordinator i NOAH, med døtrene Maja og Sofia (og omplasseringshunden Akita)

Vi spiser vegetarisk fordi jeg er opptatt av at jeg og barna mine skal spise sunn, bærekraftig og dyrevennlig mat. Jeg ble vegetarianer etter å ha lest Peter Singer til ExPhil eksamen i 2007, hvor han beskrev etiske og moralske implikasjoner av vår behandling av dyr i blant annet husdyrindustrien. Etter å ha brukt litt tid på å lese meg opp, se bilder og videoer om husdyrproduksjon ble det klart for meg at jeg ikke ville bidra til denne utnyttelse av dyr lenger. Som forelder har man et ansvar for hvilke verdier man videreformidler til barna sine, jeg ønsker å lære barna mine viktigheten av å ha respekt og omsorg overfor alle individer, da er det naturlig å ha et plantebasert kosthold. Som samfunnsgeograf er jeg også engasjert i klima, bærekraft og matsikkerhet, ved å spise vegetarisk bidrar man effektivt til å spare miljø, klima og ressurser.

Da jeg først ble vegetarianer brukte jeg en del tid på å sette meg inn i ernæring og hvordan man erstatter kjøtt, melk og egg med plantebasert mat. Jeg bestilte kokebøker og fant nye oppskrifter på nett, ikke minst lærte jeg hvordan jeg kan lage mine favorittretter uten kjøtt. De etterhvert mange gode vegetarbloggene har også blitt brukt flittig. Man finner i dag stort sett alt man trenger i velassorterte dagligvarebutikker, og etter en liten periode med tilvenning blir vegetarisk matlaging minst like lett som alt annet. Vi har vært heldige og blitt møtt med forståelse av de rundt oss, og med tiden har de fleste blitt inspirert til å spise mer vegetarisk selv. Barna får selv bestemme hva de vil spise når de er på besøk hos venner, for meg er det viktig at de selv skal komme frem til hva som fungerer best for dem. Ved å lage sunn vegetarmat hjemme håper jeg å kunne inspirere dem til å ta reflekterte valg etterhvert som de vokser til. For meg har det å bli vegetarianer vært et av de viktigste og beste valgene jeg har tatt, både for meg selv og jentene mine, og det har utelukkende tilført noe positivt til tilværelsen vår.

Elisabeth Frammer, HR-medarbeider i Datamatrix, med barna Rebekka, Viktor og Matheo

«Æsj, nå er det nok, jeg skal aldri mer spise kjøtt!» Slik lød min annonsering ved frokostbordet en morgen i høstferien da jeg var 14 år. Vi hadde diskutert hvordan dyr i kjøttindustrien ble behandlet, og det var plutselig klinkende klart at jeg ikke ville støtte det lenger. Når valget var tatt var lettelsen stor. Siden da har jeg stått ved beslutningen, det er blitt en livsstil der alt annet er utenkelig. Da jeg selv fikk barn var det en selvfølge å la dem vokse opp vegetarisk. Jeg startet som vegetarianer i 1986, og gikk over til helvegetarisk kosthold i 2006. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det mange år tidligere! I dag teller vår familie åtte vegetarianere fordelt på fire generasjoner, fra min mor til mitt barnebarn.

Å spise dyr og produkter fra dem er unødvendig, miljøskadelig, ressurskrevende, kan påføre oss flere livsstilssykdommer, og er ikke minst grov utnyttelse av dyrene.

For meg er det en selvfølge at sansende og bevisste vesener av andre arter har rettigheter. Den mest grunnleggende retten man kan ha er retten til å leve, og deretter retten til å ikke bli betraktet som noen andres eiendel. Om man skal respektere dette er det en umulighet å spise dyr eller produkter fra dem. Å ta nyfødte barn fra mødrene dagen de blir født, for å stjele morsmelken, blir en grusomhet. Å la fugleunger fødes i en stålkasse, pipende etter en mor som ikke er der, er hjerteskjærende. Å sette fugler, som er skapt for å fly fritt, i bur på størrelse med et A4-ark så de aldri kan strekke ut vingene, er så absurd at det nesten ikke er til å fatte. Innesperringen av levende sansende vesener fra fødsel til død er en praksis jeg ikke ønsker å ta del i.

Mange tror det å spise helvegetarisk er krevende i hverdagen, men det er overraskende enkelt. I begynnelsen kreves det litt innsats å finne ut av hva som finnes, hvilke alternativer som kan brukes i stedet for det man tidligere har brukt, og hvor man får tak i det. Etter en stund blir det en vane, og for meg er det nå den største selvfølge og en livsstil jeg kunne fulgt i søvne. Inspirasjon kan man finne mange steder, som i flotte kokebøker eller på spennende veganske matblogger. Mat man lager hjemme er superenkelt, flere og flere butikker har et stadig større tilbud av helvegetariske produkter, og restauranter er i økende grad positive til å diske opp med smakfulle vegetariske retter. Baking uten egg og melk er slett ikke noe hokus pokus, man trenger ikke savne noe selv om man kutter ut animalske produkter! Når jeg tenker tilbake på tilbudet som var tilgjengelig da jeg i 1986 bestemte meg for bli vegetarianer er det skjedd en rivende utvikling, og mitt inntrykk er at utviklingen er i akselerasjon.

Når barn vokser opp vegetarisk lærer de respekt for andre individer, både av egen art og av andre arter. De lærer verdier som medfølelse, respekt, hensyntagende og rettferdighet. De lærer også å stå for sine meninger og å forsvare de som er svakere enn seg selv. Kan noen med hånden på hjertet si at det er feil?

Å gå over til et helvegetarisk kosthold er et av de beste valgene jeg har tatt!