Lekelyst
Det er første gang Magnus og Emily møtes, og første gang Magnus leker med en hund. Emily springer frem og tilbake og kaster seg ned i hundedyrenes typiske lekebukk. Men det halvvoksne lammet forstår, og gjengjelder gesten.
På rette hvite bein, hopper han mot henne, den lange ullhalen vifter. Han er nesten like rask som henne, dytter henne med pannen og styrter unna. Han løper gjerne foran, men enda heller etter. Emily er den som blir sliten først, hennes lange, røde tunge henger ut av munnen mens hun prøver å gjøre seg usynlig i grøften og slurpe i seg noen munnfuller vann. Men Magnus er fortsatt full av lekelyst, han smyger seg opp til henne og dytter henne bestemt i skulderen. Gang på gang klarer han å trekke igang enda en runde med lek, Emily springer pliktoppfyllende foran, tett fulgt av den energiske stabukken. Hun må vise tenner og bite ham litt i øret før han erkjenner at leken er slutt. Da stiller han seg isteden helt inntil henne, med sitt hvite, ulne kinn mot hennes svarte. Slik står han klar – i tilfelle hun skulle orke enda litt mer.
Han leker som en hund. Han løper som en hund. Han fryder seg som en hund – og enda litt til – når han kan fly over gresset i stakkato hopp.
Men Magnus er et “matdyr”, og hans lekelyst hadde ingen verdi der han ble født. Lammene han vokste opp med er forlengst døde. Magnus var svakelig og halvparten så stor som et vanlig lam, derfor lever han fortsatt. Et gårdsarbeider som tenkte annerledes, grep sjansen da det ble bestemt at Magnus heller ikke hadde noen verdi i penger. Hans liv er en tilfeldighet. Hans livslyst er det ikke.
I fangenskap:
• 1,1 millioner sauer og lam slaktes årlig.1) De drives i flokk inne på slakteriet, og bedøves med strømstøt mot hodet før de blodtappes.2) Da de står i grupper, kan resten av flokken ofte være vitne til at en og en får strømstøt.
• Selv om mange tror at sauer stort sett er på beite, lever også de i binger innendørs store deler av året – ti dyr på ti kvadratmeter. Gulvet er ofte såkalt spaltegulv – metall- eller plankegulv med sprekker som avføringen skal dette igjennom. Det er en stor kontrast fra beitet, og sauene kan utvikle stereotypier som å bite i rør og treverk, hoppe opp og ned eller tygge ull.2)
• Beite er heller ikke problemfritt: 100 000 dyr dør p.g.a. skader, ryggvelt, overkjørsler og sykdom. Offisielle tall sier at 30 000 sauer blir erstattet som rovdyrdrepte, av disse blir ca. 2000-3000 bekreftet. Dyrene er avlet for mye kjøtt og ull, hvilket gjør kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen. De er dermed mer utsatt for farer enn ville dyr.2, 3)
Naturlig adferd
Sauer er fra naturens side steppedyr og sosiale flokkdyr. Flokkene består av mødre og lam, mens værene også vandrer for seg selv. De kan tilbakelegge 15 kilometer i løpet av et døgn. Forskere har studert sauers forhold til hverandre og vist at de gjenkjenner ansikter og ansiktsuttrykk godt, og har god hukommelse.1, 4, 5)
“Jeg vokste opp på gård – vi hadde alminnelig småbruk med sauer. Det verste med det var slaktetiden, det var helt forferdelig hver høst. Jeg kjente mange jevnaldrende barn som hadde det på samme måte, og som ikke spiste kjøtt siden, på grunn av at de opplevde slaktingen på så nært hold med dyr de selv var glad i.”
Jostein Pedersen, programleder
Kilder:
1) SSB: Tabell:03549: Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat, etter type slakt (dyr). Sist sjekket 1.2.14; 2) Landbruks- og Matdepartementet: St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd. 2003; 3) Bondebladet: Ulike saueraser reagerer ulikt på rovdyr. 18.03.1999; Nasjonalt Beiteprosjekt: Bedre sauehold og redusert tap av dyr på beite. Rapport fra 2009; 4) Jensen P: Dyras Adferd. Landbruksforlaget, 1993; 5) Tate et al: Behavioural and neurophysiological evidence for face identity and face emotion processing in animals. Royal Society of Biological Science, 2006
Foto: Øivind Pedersen/ NOAH