1 % av alle norske produksjonsdyr lever i økologisk drift.
Debio har ikke prosent-tall, men deres statistikk sammenstilt med den fra Statistisk Sentralbyrå, gir et omtrentlig bilde av produksjonen per 2012: Av ender/gjess er 0% økologiske; av kalkuner 0,84% (12 000/år); kyllinger til slakt 0,07% (44 800/år); høner i eggproduksjon 3,5% (136 400/år); sauer 4,0% (48 500/år); geiter i melkeproduksjon 1,28% (440/år); griser til slakt 0,10% (1900/år); kuer i melkeproduksjon 3,70% (8800/år).1,2,3)
Disse dyrene har ofte – men ikke alltid – noe bedre plass og utemuligheter.4) Likefullt holdes mange på unaturlig lite areal mye av livet, og transporteres og slaktes ofte som i konvensjonell drift. Det er f.eks. lov å binde økologiske kuer på bås, hvis de luftes i luftegård to ganger per uke. Der reglene skiller seg mest fra det konvensjonelle dyreholdet, er for høner; de må ha tilgang til uteareale minst 1/3 av livet.
Men selv med strengere regler, vil dyr i matproduksjon så godt som alltid oppleve begrensninger i forhold til sine behov, skilles fra dyr de er knyttet til og dø før tiden for å bli til kjøtt. Det er også viktig å være klar over at det høye kjøttforbruket man har idag ikke vil være realistisk med mer plasskrevende produksjoner som økologisk: Å redusere kjøttforbruket er en viktig forutsetning for økologisk landbruk.
“Det ville være en misforståelse å idealisere tradisjonelt husdyrhold som standarden det industrielle husdyrholdet ikke når opp til: tradisjonelt husdyrhold er brutalt nok, bare i mindre skala. En bedre standard å dømme begge praksiser etter ville være den enkle standard for humanitet; er dette virkelig det beste mennesker er kapable til?”
John Maxwell Coetzee, nobelprisvinner i litteratur
Kilder: