Meatless - NOAHs inspirasjonsside om dyre- og miljøvennlig mat

Et barns ønske

Hvert år blir tusenvis av menneskebarn kjent med tusenvis av dyreunger verden over i 4H-prosjekter. Når menneskebarna har stelt for og tatt hånd om dyreungene i flere måneder, forventes de å skilles fra dem – dyrene har “nådd slakteklar alder”. Det er tid for å dø, selv om livet så vidt har begynt.

kua

De fleste barn godtar. Selv om mange nok ønsker noe helt annet for sine venner, lærer de av de voksne at visse dyr er født for å bli kjøtt; de er ikke født for å leve sine egne liv.

Maja var en 12 år gammel jente som ikke godtok. Da oksekalven Bumper ble hennes 4H-prosjekt, forsto hun fort at det hun var med på var feil: Bumper ble knyttet til henne som en hundehvalp ville ha blitt, han stolte på henne. Selv om han raskt vokste seg større, var han en unge som henne – han trengte trygghet og omsorg, lek og glede. Hun ville ikke være med på å ta dette fra ham. Hun ville heller beskytte ham mot den redsel og død som var en uunngåelig del av fremtiden som var planlagt for ham. Maja overbeviste sine foreldre om å hjelpe henne. Hun klarte å redde Bumper, og finne et hjem til ham hvor han ikke risikerte å bli tatt livet av for kjøtt, men tvert imot kunne vokse opp med både den trygghet og frihet alle unger ønsker.

 I fangenskap

• Over 300 000 kuer, ungdyr og småkalver slaktes hvert år.1) Inne på slakteriet drives dyrene gjennom et gangsystem og fikseres i en metallboks før de skytes i hodet.2)

• 229 500 kuer brukes til enhver tid i melkeproduksjon i Norge,3) 48 % av disse holdes på bås.4) Der står de bundet til båskanten uten å kunne snu seg ofte mer enn 8 måneder i strekk.2) De har en strøm-bøyle over ryggen som tvinger dem til å gjøre fra seg på “riktig” sted.6, 7) Myndighetene har utsatt forbud mot båsdrift til 2034.5) De resterende kuene går innendørs i låvebygningen uten å være bundet fast.8) Produksjonssykdommer er en fare på grunn av den unormalt store melkemengden – i gjennomsnitt 7000 liter i året.2, 9)

• De fleste kalvene tas fra moren med én gang, dette er både fysisk og mentalt skadelig for dem. De holdes ofte alene i kalvebokser de første dagene, og deretter flere i binger hvor de har ca. 1-2 m2 hver. Kuer som står på bås skal ha 8 uker på beite årlig. Kalver får som hovedregel ikke gå på beite.2)

• Kvigene og oksene står også i binger – store dyr har ca. 2,5 m2 hver.2) Både kuer og kalver kan utvikle stereotyp adferd som tungerulling og stereotyp suging når de står på bås eller i binge.2)

• 68 600 norske kuer er ikke melkekuer, men kuer av “kjøtt”-rase.3) Disse dyrene får ha kalvene hos seg, står som regel ikke på bås og går ofte mer ute. Innendørs lever de på samme arealer som melkekyrne, og ungdyrene holdes ofte i binger. Noen holder dyrene i små luftegårder istedenfor å slippe dem på beite.2, 10)

Naturlig adferd

Kuer stammer fra ville urkyr og er sosiale flokkdyr hvor 10-15 beslektede kuer med kalver utgjør hovedflokken, mens okser danner egne flokker. Kalvene går sammen med moren til de er ca. 10 måneder, og kvigekalver har et tett forhold til moren hele livet. Dyrene beveger seg flere kilometer daglig, og familieflokkene kan slå seg sammen i større flokker når de beiter eller hviler. De bruker også mye tid på å stelle hverandre. 2, 11)

 “Kan De tenke Dem en kalv, en alminnelig rødsidet kalv. Har De sett den inn i øynene noen gang? Har De sett hvor dype de er og hvor gode de er innerst inne? Og dette vesenet med disse øynene, slår vi en dag brutalt i panne-brasken, stikker en kniv i halsen på det og spiser både blodmat og kjøtt av det… Vi er udyr, er vi. (…) Det er ikke nødvendig å drepe for å leve.”
Edvard Munch, kunstmaler

Kilder:

1) SSB: Tabell:03549: Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat, etter type slakt (dyr). Sist sjekket 01.07.2012; 2) Landbruks- og Matdepartementet: St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd. 2003; 3) SSB: Husdyrhald per 1. januar, 2014; 4) Pers. kom via mail med Lars Erik Ruud /Tine, 10.04.13; 5) Jørgensen, Fredriksen og Baustad: Bogsår hos purker i Norge 2008, er målet nådd? Helsetjenesten for svin, Animalia, 2009; 6) Mattilsynet: Høringsbrev – Forslag til forskrift om bruk av kutrener. 2008, mattilsynet.no; 7) Rådet for Dyreetikk: Uttalelse om bruk av kutrener. 1994; 8) Landbruks- og Matdepartementet: Forskrift om hold av svin. 2003; 9) Pers. meddelelse, Helsetjenesten for Storfe, juli 2010; 10) Ammekua og det fremtidige norske landbruket, brev til Landbruks- og matdepartementet, 01.06.2010, fra TYR – Norsk Kjøttfeavlslag; 11) Jensen P: Dyras Adferd. Landbruksforlaget, 1993