At mennesker ikke klarer å identifisere seg med fiskers opplevelser, betyr imidlertid ikke at de ikke eksisterer: Fisk føler smerte, de føler stress og frykt.^{1, 2}) De siste tiår har forskere over hele verden lagt frem rapporter om fiskenes ulike sanseegenskaper. De har variert adferd – noen fisker bygger reir, noen forsvarer sitt revir, andre samarbeider om oppfostringen av yngel-kullet.²⁾ De fleste stimdannende fiskearter har sosial organisering som forutsetter at de kjenner individene i gruppen.

I fiskeoppdrettsanleggene lever fiskene (fremst laks) et liv fjernt fra sine instinkter og behov: I en opprettsnot kan det stues sammen like mange laks som det halve den norske vill-laksbestanden utgjør – ca. 200 000 individer.³⁾ Dette er stressende, og de har ingen mulighet til å unngå konfrontasjoner med hverandre. Sår på finner og snute vitner om aggresjon mellom fiskene.

Laks i det fri er aktive og spenstige, men innestengt i merden kan de heller ikke få utløp for sitt aktivitetsbehov.⁴⁾ Oppdrettslaks utsettes for fysiske defekter og sykdom – f.eks. kjeveabnormaliteter, kjeve som ikke kan lukkes, defekte finner, pukkelrygg og krokrygg.⁵⁾ Disse tilstandene ser ille ut, og føles sannsynligvis verre. Fiskene kan også ses med store kjøttsår eller fravær av kroppsdeler som følge av skade og sykdom.⁵⁾

Fiskeri-industrien er ikke mer skånsom mot fiskene enn oppdretten er: Fiskene blir klemt ihjel i nettene, og konsekvent behandlet som om deres evne til å føle smerte ikke eksisterte.

Skalldyr som krabber og hummer er også omfattet av dyrevelferdsloven – les mer om dette her.

“Systemet for smerteoppfattelse hos fisk er i prinsippet det samme som hos fugler og pattedyr.”
Dr. Donald Broom, Professor of Animal Welfare, Cambridge University

Kilder:

1) Brattelid T: Kompendium i forsøksdyrlære for fiskeforskere. Norges Veterinærhøgskole, 1999; Nordgreen: Nociception and pain in teleost fish. NVH, 2009; Chandroo et al: An evaluation of current perspectives on consciousness and pain in fishes. Fish and fisheries, 2004. 5, 281–295; 2) Børresen B i Føllesdal A: Dyreetikk. Fagbokforlaget, 2000; Børresen B: Fiskens ukjente liv. Transit, 2007; 3) Direktoratet for naturforvaltning: Status for norske laksebestander i 2010 og råd om beskatning. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, 2010; Fiskeridirektoratets og Mattilsynet: Utredning: For stor merd eller for mange fisk – anbefaling, 2010; 4) Rådet for dyreetikk: Dyreetiske normer for fiskeoppdrett. 1997; 5) Poppe T: Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforlaget, 1999; Poppe T: Lærebok i Fiskesykdommer. NVH, udatert