Nye utregninger av vannforbruk på ulike matvarer viser at grønnsaker og rotfrukter krever 300-400 liter/ kg, soyabønner 2100 liter/ kilo og belgvekster 4000 liter/ kg. Av kjøtt krever kyllingkjøtt 4300 liter/ kg, grisekjøtt krever 6000 liter/ kg og storfekjøtt 15 000 liter/ kg.
Regner man i kalorier, krever storfekjøtt tyve ganger så mye vann per kalori som korn eller poteter, og regner man per gram protein er de ulike kjøttproduktene mellom 1,5 til 6 ganger så vannforbrukende som belgvekster.2)
Svenske forskere spår at vannknappheten i verden vil bli et av fremtidens største problemer, og vil ha “vannforbruksmerking” av matvarer, slik at folk kan oppfordres til å velge bort vannforbrukende matvarer som kjøtt.3)
“Kjøtt er sløsing med vannressurser og bidrar til å skape store mengder drivhusgasser, det legger et enormt press på verdens ressurser. En vegetarisk diett er bedre.”
Lord Stern of Brentford, topp-politiker i klimaspørsmål og tidligere sjefsøkonom for Verdensbanken1)
Kjøttproduksjon legger ikke bare press på verdens vannressurser, men bidrar også til forurensning av dem. Avrenning av særlig nitrogen og fosfor fra kunstgjødsel og husdyrgjødsel bidrar algevekst i vann (eutrofiering). Særlig er det trussel mot grunnvannet og ferskvannskilder. Dette bidrar til såkalte akvatiske «dødsoner» som kveler marint liv.4)Bakteriene som produseres i slike algerike soner er også skadelige for mennesker og er ofte knyttet til leversykdommer og nevrologiske lidelser. Overflødig nitrogen som ikke tas opp i planter blir også til nitrogenoksid, en drivhusgass, som gjør stor skade i atmosfæren, og på ozonlaget.4)
Siden 1992 har det vært en nedgang på 26,1% i ferskvannsressurser ifølge forskning omtalt i BioScience.6)I tillegg antas det at omtrent to tredjedeler av ferskvannsuttak er til vanning, og denne bruken av ferskvann returnerer mindre vann til elveløp og grunnvann enn annen bruk.5)
Husdyrproduksjon med høy bruk av antibiotika, spesielt vanlig i tilfeller hvor man har høy dyretetthet, kan også føre med seg spredning av antibiotika eller hormoner ut i naturen. Dette kan igjen ha skadelig effekt på ville dyr og mennesker, både i form av reproduktive komplikasjoner og visse typer kreft. 4)
«Avrenning fra gjødsel inn i vannveier har bidratt til fire hundre akvatiske «dødsoner» som dreper marint liv verden over. Disse områdene tilsvarer nå størrelsen på Storbritannia.»
Robert Diaz & Rutger Rosenberg, forskere innenfor marin økologi og vitenskap i Lappé & Collins, 2015, s. 774)
Det å velge vegetarisk er mindre ressurskrevende, og frigjør både vann- og arealressurser til annet forbruk. En vegetarisk diett går også som regel imot industriell storproduksjon av spesialiserte produkter, og krever mindre innsatsmidler generelt. Det å endre kosthold og velge vekk animalske produkter kan bidra til en reduksjon i forsuring med 50%, eutrofiering med 49% og bruk av knappe ferskvannsressurser med 19%.5)
«Grunnen til at jeg startet dette prosjektet var for å forstå om det fantes noen bærekraftige animalske produkter der ute. Men jeg har stoppet å konsumere animalske produkter over de siste fire årene i dette prosjektet. Disse påvirkningene er ikke nødvendige for å opprettholde vår nåværende livsstil. Spørsmålet er hvor mye vi kan redusere de, og svaret er mye.»
Joseph Poore, forsker ved universitetet i Oxford om sitt forskningsprosjekt hvor han analyserte forbruk av kjøtt- og meieriprodukters påvirkning på miljøet7)
Kilder: