Man bruker mellom fire og ti kalorier fra planter til å produsere én kalori kjøtt eller melk. Det kreves derfor også tilsvarende mer landareal for å mette en som spiser kjøtt, sammenlignet med en som spiser vegetarisk 1).
Totalt sett er kjøttproduksjonen den menneskelige aktivitet som tar for seg av mest areal. 26 % av jordens is-frie landareal brukes til beitemark og 33 % dyrkbart land brukes til dyrking av dyrefôr. 70 % av alt landareal som verdens jordbruk totalt bruker, er det kjøttproduksjonen som legger beslag på. Dette tilsvarer 30 % av klodens samlede land-areal, ifølge FNs Food and Agriculture Organization 2).
“Ingenting vil gagne menneskelig helse og øke sjansene for overlevelse for livet på jorden så mye som utviklingen til en vegetarisk diett.”
Albert Einstein, nobelprisvinner i fysikk
Et av de største problemene med husdyrproduksjon, er avskoging og arealbruk. De siste 25 årene har skogarealet minket med 2,8% – tilsvarende ca. 100 millioner hektar.3)I tillegg har befolkningen vokst fra rundt 5 til rundt 7,5 milliarder, og antall drøvtyggere har økt betraktelig. Dette har ført til økt press på areal-, vann- og fôrressurser. Poore og Nemececk, forskere innenfor henholdsvis zoologi, geografi og miljø og agroøkologi, fant ut at avskoging fra jordbruk er dominert (67%) av fôr –spesielt soya, mais og beite –noe som fører til tap av karbon både over og under bakken.4)
«Den nye analysen viser at kjøtt og meieriprodukter dekker kun 18% av kalori-inntaket vårt og 37% av protein, men bruker en vesentlig majoritet – 83% – av landbruksområder og produserer 60% av landbrukets klimagassutslipp.»
Damian Carrington, miljøredaktør i The Guardian, om en ny omfattende studie publisert i tidsskriftet Science vedrørende animalske produkters innvirkning på miljøet5)
I følge nyere forskning publisert i tidsskriftet Science i 2018 vil bruken av landbruksareal på global basis kunne reduseres med mer enn 75% ved å kutte ut kjøtt- og meieriprodukter, og fortsatt fø verden. Dette er et område som tilsvarer USA, Kina, EU og Australia til sammen.5)Bruk av areal til storfeproduksjon (areal multiplisert med år brukt) er 370m2i året4), så det å velge bort kjøttet frigjør landområdet som kan brukes til mer arealeffektiv produksjon av vegetabilske produkter, eller til å gro skog som kan samle karbon, blant annet.
«Storfe fôret på avskoget areal resulterer i mer enn 12 ganger så mye drivhusgasser og bruker 50 ganger mer areal enn de som beiter på rikt, naturlig beite. Men sammenligningen mellom storfe og planteprotein, som for eksempel erter er tydelig, selv det storfekjøttet med lavest påvirkning er ansvarlig for seks ganger mer drivhusgasser og 36 ganger mer areal.»
Damian Carrington, miljøredaktør i The Guardian, om en ny omfattende studie publisert i tidsskriftet Science vedrørende animalske produkters innvirkning på miljøet5)
Kilder: