I Norge står landbruket for 15 % av de totale utslippene, og er den nest største enkeltfaktoren.²⁾ 90% av dette kommer direkte eller indirekte fra kjøttproduksjon.³⁾ Produksjonen av animalske matvarer slipper ut mye mer drivhusgasser enn produksjon av vegetabilsk mat: Mens frukt og grønnsaker rangerer i størrelsesorden 100-500 gram CO2-ekvivalenter per kg, må man opp i 4,6 kg (kylling) – 17,4 (sau) kg CO2-ekvivalenter per kg kjøttvarer. Korn, mais og soya holder seg på rundt 1 kg CO2-ekvivalenter. De vegetabilske produktene som kan “konkurrere” med kjøtt i klima-fiendtlighet er grønnsaker dyrket i oppvarmede og belyste drivhus – da må man opp på 5 kg CO2-ekvivalenter, samme nivå som de “laveste” kjøtt-utslippene.⁴⁾

“Landbruksministeren bør se på hvordan vi kan produsere mat og samtidig redusere drivhusgass-utslipp. Og det er ganske sikkert ikke gjennom å øke beitedyrproduksjonen. Heller ikke andelen dyr på kraftfôr bør økes. Kort sagt bør han se mer på hvordan mer mat direkte til menneskeføde kan produseres også på norsk jord. Det er dyreproduksjon som er den store tapskilden.”⁵⁾
Edgar Herwitch, professor NTNU/ medlem av United Nations International Panel for Sustainable Resource Management

Union of Concerned Scientists uttrykte i 1992 sin bekymring ovenfor klima, miljø og global utvikling. Særlig var de bekymret for befolkningsvekst, temperaturendringer, ødeleggelse av ozonlaget, ferskvannsressurser, skogsareal, karbondioksidutslipp med mer. Av alle disse bekymringene er det kun ozonlaget som i dag er noe utenfor faresonen, og som har forbedret seg betydelig på de siste 25 årene. Dermed ⁶⁾ det fortsatt, om ikke mer enn noen gang tidligere, et sterkt behov for fokus på et bærekraftig alternativ til «business as usual». Særlig i relasjon til matproduksjon, da flesteparten av disse bekymringsområdene inngår i jordbruksprosessen.

“Det er i realiteten animalske produkter som er ansvarlige for så mye av dette [miljøproblemer i landbruket]. Å unngå forbruk av animalske produkter gir en betydelig større miljømessig fordel enn å forsøke å kjøpe bærekraftig kjøtt og meieriprodukter.»
Joseph Poore, forsker ved universitetet i Oxford⁸⁾

Som nevnt over, så står jordbruket, spesielt industrielt jordbruk, og matvareindustrien som næringskjede for én femtedel av klimagassutslippene.⁷⁾ De mest betydelige er:
• Karbondioksid som slippes ut ved avskoging og etterfølgende brenning for å kunne dyrke dyrefôr og fra forfallende planter.
• Metan sluppet ut av drøvtyggere, i hovedsak via raping; i tillegg til metan fra gjødsel og risåkerdyrkning.
• Nitrogenoksid som i hovedsak slippes ut fra husdyr- og kunstgjødsel og fører til blant annet forurensing av grunnvann og algevekst/eutrofiering
Ut ifra dette tilsvarer 100 kg produsert storfe 105 kg drivhusgassutslipp, mens 100 kg produsert tofu tilsvarer 3,5 kg klimagassutslipp.⁸⁾

«Å konvertere gress til kjøtt er som å konvertere kull til energi. Det medfølger en enorm utslippskostnad.»
Joseph Poore, forsker ved universitetet i Oxford⁸⁾

Kjøttindustrien, fra jord til bord er en klimaversting, og slipper ut mer drivhusgasser enn andre matindustrier. Utslipp fra fôrproduksjon overgår som regel annen lignende planteproduksjon, som for eksempel produksjon av grønnsaker, og dominerer også i avskoging i forbindelse med jordbruket. Husdyr bidrar til utslipp i form av drøvtyggeres utslipp av metan, gjødsel og akvakulturdammer.⁹⁾

Det er også tilfellet at foredlingen av husdyr, særlig i form av slakterier, har betydelig høyere klimapåvirkning enn annen foredlingsindustri.⁹⁾ Det å bytte til et vegetarisk kosthold har potensialet til å ha en transformativ effekt forbi det en kan oppnå på produsentnivå. Frastår man fra animalske produkter kan man redusere matens drivhusgassutslipp med 6,6 tonn av CO2-ekvivalent, det vil si 49%.⁹⁾ Det vil også kunne ha en positiv effekt på ferskvannskilder, forsuring, eutrofiering og arealbruk.

«En vegansk diett er sannsynligvis den største og enkleste måten å redusere sin påvirkning på planeten, ikke bare drivhusgasser, men global forsuring, eutrofiering (algevekst), bruk av jord og vann… Effekten er mye større enn å kutte ned på flyvninger eller å kjøpe el-bil».
Joseph Poore, forsker ved universitetet i Oxford⁸⁾

Kilder:

1) FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations): http://www.fao.org/news/story/en/item/197623/icode/ ; 2) Refsgaard K et al: Climate gas emissions from food systems – use of LCA analysis. No. 2011-3. Norsk instiutt for landbruksøkonomisk forskning, 2011; 3) UMB: Husdyrproduksjon og klimagassutslipp. 2011; 4) FIVH: Faktaark om klimagassutslipp fra forbruk. 19.03.2007; 5) Intervju i NOAHs Ark nr. 2/2010 6) Ripple, William J., Christoher Wolf, Thomas M. Newsome, Mauro Galetti, Mohammed Alamgir, Eileen Crist, Mahmoud I. Mahmoud, William F. Laurance. «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice»: https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229 7; 7) Lappé, Francis M. & Joseph Collins (2015) «World Hunger: 10 Myths». New York Grove Press; 8) Carrington, Damian. The Guardian
«Avoiding meat and dairy is ‘single biggest way’ to reduce your impact on Earth»: https://www.theguardian.com/environment/2018/may/31/avoiding-meat-and-dairy-is-single-biggest-way-to-reduce-your-impact-on-earth?CMP=Share_iOSApp_Other; 9) Poore, J. & T. Nemecek. Science 360, 987-992 (2018). «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers» Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018