Tap av artsmangfold er et av de viktigste problemene for miljøet, og den viktigste årsaken til dette tapet er at vi konverterer land fra dets opprinnelige funksjon som naturlandskap, til matproduksjon – både beitemark og pløyd mark. Vegetarisk matproduksjon vil redusere behovet for arealer, og dyrket land kan bli til skog igjen.²⁾

“Husdyrproduksjonen fremstår som en av de to-tre mest betydningsfulle bidragsytere til de mest alvorlige miljøproblemene (…) det bør være hovedfokus når man behandler problemer som jordødeleggelse, klima-endringer og luftforurensing, vannmangel og vannforurensing og tap av biodiversitet.”
”Livestocks Long Shadow”, Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2006

Produksjon av husdyr og animalske produkter tar opp store mengder areal i verden. 3) I tillegg til at det utgjør stor skade på biologisk mangfold, grunnvann og vannkilder generelt, forurensning, forsuring, eutrofiering/algevekst og avskoging. ^{3), 4)}

«Ødeleggelsen av vilthabitat for landbruk, hogst og utvikling har resultert i begynnelsen av hva mange forskere betrakter å være den sjette masseutryddelsen av liv til å finne sted på jorden i løpet av dens fire milliarder års historie. Omtrent halvparten av jordens dyreliv antas å være tapt innen de neste 50 år.»
Damian Carrington, miljøredaktør hos The Guardian⁵⁾

Siden sivilisasjonens morgen har menneskelig aktivitet forårsaket tapet av 83% av alle ville pattedyr og halvparten av planteliv, samtidig som husdyrhold er i overflod. Den menneskelige dominansen gjør store skader på tross av at vår befolkning på 7,6 milliarder kun utgjør 0,01% av alle levende organismer.⁵⁾

Ny forskning avslører at oppdrettsfjørkre i dag utgjør 70% av alle fugler på planeten, hvor kun 30% er ville. For pattedyr er tilstanden enda verre; 60% av alle pattedyr på jorden er husdyr, for det meste storfe og gris. 36% er mennesker. Dermed utgjør 96% av alle pattedyr på jorden husdyr eller mennesker, og kun de resterende 4% er ville dyr.⁵⁾

Denne uproporsjonale påvirkningen og menneskers transformering av planeten har ført forskere på randen til å erklære en ny geologisk æra – antropocen. Denne æraen karakteriseres av menneskers dominans og sterke innflytelse på klima og miljø. En markør for denne æraen foreslås å være den domestiserte kyllingen, hvis bein er allestedsværende over verden i dag og karakteriserer menneskers skadelige påvirkning. Dens fossiler vil kunne definere antropocen som tidsalder.⁵⁾

Ved å velge et vegetarisk kosthold frigjør man areal til tilvekst av skog, eller til mindre ressurskrevende planteproduksjon. Dette vil kunne konvertere energi til mennesker enklere, restaurere miljømessig påvirkning ved å for eksempel lagre karbon i sekundær skog⁴⁾, styrke dyreliv og biologisk mangfold.

Kilder:

1) FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations): Livestocks Long Shadows – environmental issues and options. Rome, 2006; 2) International Panel for Sustainable Resource Management: Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: Priority Products and Materials. United Nations Environmental Program, 2010; 3) Carrington, Damian. The Guardian «Avoiding meat and dairy is ‘single biggest way’ to reduce your impact on Earth»: https://www.theguardian.com/environment/2018/may/31/avoiding-meat-and-dairy-is-single-biggest-way-to-reduce-your-impact-on-earth?CMP=Share_iOSApp_Other; 4) Lappé, Francis M. & Joseph Collins (2015) «World Hunger: 10 Myths». New York Grove Press; 5) Carrington, Damian. The Guardian «Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study»: https://www.theguardian.com/environment/2018/may/21/human-race-just-001-of-all-life-but-has-destroyed-over-80-of-wild-mammals-study;