Spedbarn

Spedbarn bør fullammes til de er 6 måneder.⁵⁾ Dette betyr i praksis at morsmelk alene er det gunstigste det første halvåret. Det er et lite unntak med tanke på at morsmelk alene er nok: D-vitaminer overføres i relativt liten grad via morsmelken, så det anbefales å gi spedbarn et tilskudd av D-vitamin fra 4 ukers alderen. Deretter er det gunstig å gradvis introdusere annen mat og drikke samtidig som barnet fortsatt får morsmelk, gjerne opp til 1 til 2 års alder. Morsmelken har en svært gunstig oppbygning både med tanke på næringsinnhold, immunfremmende faktorer, vitaminer og mineraler.⁶⁾ Morsmelk har flere fordeler for barnet framfor morsmelkerstatninger, ⁶⁾ både med tanke på mindre risiko for allergier og sannsynligvis også bedre utvikling på sikt.⁷⁾ For at morsmelken skal være best mulig, er det viktig at mor har et godt og variert kosthold, og får et godt inntak av vitaminer og mineraler.⁸⁾ For de få som ikke kan amme finnes det soyabaserte morsmelkerstatninger.

Fra 6 måneder

Om barnet ditt er fornøyd med bare morsmelk er det ingen grunn til å starte før seks måneder med fast føde.⁵⁾ Da kan man gjerne starte med enkelte måltider med fruktpuré som most banan (som kan gis med teskje) i tillegg til måltider med morsmelk.⁵⁾

Man kan også gradvis introdusere grøt og middagsmat. Dette kan gjerne inkludere gode vegetariske kilder til proteiner som kokte linser, kornprodukter (i grøt, brød og lignende), moste bønner, tofu og moste kikerter eller peanøttsmør mikset sammen med frukt- eller grønnsakspuré. Mos gjerne kokte grønnsaker sammen med middagsmaten og varier med ulike typer.

Havregrøt et godt alternativ og er et av våre sunneste kornslag med høyt innhold av blant annet jern og fiber. Det ser ut til å være gunstig å også starte med glutenholdig grøt mens man enda ammer ettersom morsmelken beskytter mot allergi.⁹⁾ Etter hvert øker barnets jernbehov og grøt med ekstra jern anbefales.

Frukt er også populært hos de små. Man kan gjerne gi most banan, avokado eller eplemos.

8-12 måneder

Nå kan barnet begynne å spise mye av den samme maten som resten av familien, men mange barn foretrekker at maten er noe mindre krydret. Det er også lurt å ha et lavt innhold av salt og tilsatt sukker.

Fra ett år

Noen lurer kanskje på hvordan de skal holde fast ved et helt vegetarisk kosthold når barnet begynner i barnehagen og får servert måltider andre steder enn hjemme. I dag er det ofte mange barn som ikke kan eller vil spise det samme som alle andre på grunn av f.eks allergier og religion, og barn synes ofte det er ekstra stas å ha med seg og spise noe som de andre ikke har. De andre barna blir gjerne nysgjerrige på vegetarmat og de får gjerne litt ekstra oppmerksomhet.

De fleste barnehager vil være fleksible i forhold til matservering og prøver så godt de kan å tilpasse seg ulike barns behov. Be dem om å kjøpe inn soya-, havre- eller rismelk som barnet kan drikke til maten. Det kan være greit å gi noen tips så barnehagepersonalet får ideer om hva de kan kjøpe av mat til barn som spiser vegetarisk, men det enkleste er at foreldrene kjøper inn litt forskjellig vegetarisk pålegg og middagsmat som for eksempel soyapølser som kan ligge i barnehagen.

Populære pålegg for barn er most avokado, peanøttsmør, syltetøy, røkt mandel- og sesamtofu, soyaost, vegetarposteier (bønnepostei, nøttepostei, Tartex eller hjemmelaget) og hummus. Soyayoghurt er også supert å ha i matpakken. Husk å kjøpe inn soyais e.l. til bursdagsfeiringene i barnehagen. Til bursdagsfeiringer hos andre barn kan man ta med f.eks. soya-pølser og bake kake uten egg og melk.

De fleste barn vil synes det er helt naturlig å ikke skulle spise dyr. Vær tydelig og ærlig med barna hvis de spør hvorfor dere spiser soyapølser istedenfor kjøttpølser. Husk at det er viktig å sørge for å ha gode og varierte matalternativer, slik at barna alltid kan glede seg over sin egen mat.

“Hvis du peker på et lam og forteller et barn ”den der skal vi spise etterpå”, er barnets umiddelbare reaksjon at de tror de voksne er blitt gale…”
Tove Nilsen, forfatter

“Fire år gammel gikk jeg en dag som vanlig ut til låven for å leke med mine venner, kalvene. Da oppdaget jeg at en av dem var borte. På kvelden ble det servert kalvestek. Jeg forsto at det var min venn som ble servert. Denne hendelsen gjorde meg til overbevist vegetarianer. Man spiser ikke vennene sine.”
Theresia Ek, (1901-2009) som ble 107 år, var aktiv vegetarforkjemper gjennom over 70 år og mottager av Djurens Rätts (Sverige) hederspris for å være vegetarianer i 100 år

Kilder:

1) Sabate J, Wien M: Vegetarian diets and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr 2010, 91(5):1525S-1529S; 2) Sanders TA: Essential fatty acid requirements of vegetarians in pregnancy, lactation, and infancy. Am J Clin Nutr 1999, 70(3 Suppl):555S-559S; 3)  Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo: Matvaretabellen 2006. www.matportalen.no/matvaretabellen; http://www.nal.usda.gov/fnic/foodcomp/search/ ; 4) Messina V, Mangels AR: Considerations in planning vegan diets: children. J Am Diet Assoc 2001, 101(6):661-669; 5) World Health Organization (WHO): Global Strategy for Infant and Young Child Feeding. http://www.who.int/nutrition/topics/global_strategy/en/index.html. 2003; 6) Hanson LA: Human milk and host defence: immediate and long-term effects. Acta Paediatr Suppl 1999, 88(430):42-46; 7) World Health Organization (WHO): Evidence on the long-term effects of breastfeeding: Systematic reviews and meta-analyses. Geneva: World Health Organization 2007:57; 8) Ogra PL, Greene HL: Human milk and breast feeding: an update on the state of the art. Pediatr Res 1982, 16(4 Pt 1):266-271; 9) Akobeng AK, Ramanan AV, Buchan I, Heller RF: Effect of breast feeding on risk of coeliac disease: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Arch Dis Child 2006, 91(1):39-43