Pippis verden

Pippi ble født i bur. Det var ikke meningen at hun skulle få oppleve et virkelig liv. Det var meningen at hun skulle legge egg. Men Pippi og seks andre høner fra samme bur, fikk det som slike høner ellers aldri får – en sjanse.

Da de strakte vingene for første gang, merket de at det var mulig å bevege seg uten å støte mot metall. Da de trakk pusten kjente de hva luft var – luft som ikke var tettet av ammoniakk, luft som mange tar som en selvfølge. De balanserte såre bein prøvende på gresset og virket overrasket over sine egne skritt. Men hønene fant fort tilbake til skogsfuglene i seg. De sandbadet sammen i solen; gikk i samlet flokk mellom buskene og lette etter bær og insekter; flakset lavt over gresset; gravde med kraftige klør i jorden, og hvilte i skyggen under trærne. De var et fellesskap. Og i dette felles-skapet var det også vennskap. Pippis venn het My. Når Pippi nappet My i fjærene rundt nebbet, lukket My øynene og bøyde hodet slik at Pippi kunne nappe henne i nakken. Om natten sov de vinge ved vinge.

Men “eggproduserende” høner er født svake, og lever ofte ikke lenge selv om de får friheten tilbake. Ett egg om dagen sliter på de små kroppene, som opprinnelig var ment å få et kull i året slik som andre fugler. Etter fire år var Pippi og My de eneste som fortsatt levde. Resten av flokken hadde dødd av egglederbetennelse én etter én. Også My hadde vært syk, men blitt frisk. Så ble My syk igjen. Pippi var urolig, lydene hun laget var annerledes og inntrengende, og hun gikk rastløst rundt My som lå i høyet. My måtte behandles inne i huset, og Pippi flakset etter og insisterte på å følge med.

Pippi la seg ned på teppet ved siden av My og forlot henne nødig – bare for å drikke og spise fort og lite, så gikk hun tilbake og la seg ved siden av henne igjen. Pippi dro forsiktig i Mys fjær, renset dem, plukket litt i sine egne fjær, var veldig trøtt, men ville ikke sove. Øynene gled igjen før de gikk rett opp igjen, og hun så bort på My. På radioen hadde kveldsnyhetene fugleinfluensaen som hovedsak. “3 millioner fjørfe destruert”, sa nyhetsoppleseren. Pippi og My kunne ha vært blant dem, men de lå her. De hadde sine egne sorger. Men de hadde iallefall et liv.

Til slutt måtte My opereres av veterinæren. Mens hun sovnet inn av bedøvelsen våket Pippi over henne, og prøvde å dytte liv i henne igjen. Men verken operasjonen eller Pippis iherdige vennskap kunne redde My. Hun hadde kreft i egglederne og våknet ikke opp.

I fangenskap

• Over 4,3 millioner høner er i eggproduksjon i Norge.³⁾ Hvert år blir millioner av hanekyllinger gasset eller kvernet levende når de er én dag gamle, fordi de er verdiløse.^{4, 5)} Hønene gasses ihjel når de er ca. 72 uker.^{1, 6)}

• Hønene legger ca. ett egg om dagen. Dette sliter på kroppen og kan gi bl.a. egglederbetennelse. De får beinskader og risikerer leversykdom på grunn av manglende bevegelse. Selv om de blir tatt ut av produksjon, lever de sjelden mer enn 3 år.^{7, 8)} Høner kan egentlig bli opptil ti år.

• 40 % av høner lever i nettingbur.⁹⁾ Fra 2012 skal bur ha en pinne, et avlukke for å legge egg og et flisbrett, men hønene har fortsatt bare et areal på ca. 1,4 A4-ark hver.¹⁵⁾ Ca. 56 % av høner holdes i låvedrift.⁹⁾ Grensen er 9,5 dyr per m2 for at høner i slike driftsformer skal kalles “fritt- gående”^.5) Høner utvikler ofte stereotyp adferd.⁷⁾

• Ca. 70,6 millioner kyllinger slaktes årlig i Norge.³⁾ 30 dager gamle har de oppnådd dobbel vekt av en voksen urhøne.¹⁰⁾ Beina og organene klarer ikke å følge med i veksten, og fuglene risikerer lammelser, beinbrudd og væskeansamlinger i buken.^{10, 11)} Foreldre-dyrene til broilerkyllinger sultefôres hele livet for at ikke beina skal knekke.¹⁾

• Fugleungene lever ca. 30 stykker på hver kvadratmeter¹⁾ og selv om det ikke er noen definert grense på hvor stor en flokk kan være,¹⁶⁾har det vært vanlig å holde 20 000 under samme tak.¹⁷⁾Det er tillatt å produsere 280 000 fugler i året.¹⁸⁾ Strø med urin og avføring etser liggesår, spesielt i brystpartiet og under føttene.^{10, 12)}

• Under slakteritransport dør ca. 80 000 og over 400 000 skades hvert år. På slakteriet henges de opp etter beina på samlebånd og sendes inn i et strømførende vannkar, eller de helles over i beholdere og gasses i hjel.^1,13)

Naturlig adferd

Foto: Wikipedia

Høner stammer fra asiatiske jungelhøner. De lever i flokker med én hane, ca ti høner og flere kyllinger og ungfugler. De er svært sosiale og steller hverandre mens de sandbader, og sover gjerne sammen på tregreiner om natten. De første dagene er kyllingene bare sammen med moren i reiret, etter en stund introduserer hun dem for flokken. Kyllingene lærer å gjenkjenne morens lyder allerede i egget.^1,2)

“Hvordan man produserer egg er helt grusomt, hvordan man produserer kyllinger er noe av det verste. Og likevel blir produksjonen bare større og større. Men det handler jo om at folk ikke aner hvordan produksjonen er, og når de ser det, blir de sjokkert over at det går an. Nesten alle mine venner har blitt veggiser. Jeg ser ikke noen grunn til å spise kjøtt i det hele tatt.”
Fam Irvoll, motedesigner

Kilder:

1) Landbruks- og Matdepartementet: St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd. 2003, implementert 01.01.2006; 2) Jensen P: Dyras Adferd. Landbruksforlaget, 1993; 3) SSB: Husdyrhald per 1. januar 2014; 4) Rådet for dyreetikk: Uttalelse om hold av verpehøns og slaktekylling. 1996; 5) Landbruks- og Matdepartementet: Forskrift om hold av høns og kalkun. 12/12-2001; 6) Animalia: Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring. 2007 – 2009. Sluttrapport. 2010; 7) Scientific Veterinary Commitee: Report on the welfare of laying hens. European Commission, Brussel, 1996; 8) Mejdell C: Verpehøns i løsdrift – en utredning om dyrevelferd. VESO, 2005; 9) “Konsumeggproduksjon i Norge”, Fjørfe, nr. 07/13; 10) EU Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare: The welfare of chickens kept for meat production. 2000; 11) Berg og Sanotra: Kartlägging av förekomsten av benfel hos svenska slaktkycklingar – em pilotstudie. Svensk Veterinärtidning, 53(1), 2001; 12; Mattilsynet: Dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen. 07.02.2012; 13) Mattilsynet: Rapport etter tilsyn med vingebrudd fra oktober 2008 til mai 2009. Juli 2009; Animalia: Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring. Sluttrapport 2007-2009; 14) Slaktestatistikker, Fjørfe, nr. 02/13; 15) Forskrift om hold av høns og kalkun,2001, implementert 01.01.2006; 16) Pers. kom. per tlf med Mattilsynet v/ veterinær Jeanette Sveen, 18.02.15; 17) “Begrensede konsekvenser av fjørfedirektivet – Utredning av konsekvenser av EUs fjørfedirektiv”, Lars Øystein Eriksen og Ivar Pettersen, NILF, 2009; 18) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-01-611

Foto: Øivind Pedersen/NOAH