En sen februarkveld går Noah sine første skritt på skogsbunn. Han nøler lenge, vil ikke gå ut av hengeren som han har blitt fraktet i. Beina skjelver under ham, de er ikke vant til å gå på annet enn flat betong. Men når han først er ute og kjenner lukten av våt jord og røtter, begynner han med en gang å grave med sitt ivrige tryne.
Han får tak i røtter med tennene og trekker dem opp. Han ser konturene av trestammer i kveldsmørket. Han trosser den motvillige beinmuskulaturen, og går skritt for skritt inn blant trærne. Etter noen minutter detter han. Men det er et frivillig fall – hans livs første bad i en ekte gjørmegrop.
Noah går rundt i skogen, graver og utforsker, hele første natten. Han vil ikke gå inn i huset hvor det er høy og varmelampe. Ikke engang når han blir lokket med mat, vil han inn. Han vil ikke stenges inne igjen, ikke gi slipp på det han nå har fått. Sove kan han gjøre utendørs – han graver groper under grantrærne, bærer med seg kvister og en presenning som egentlig skulle ligge på hustaket, og ordner seg til på sitt vis. Hans nye matmor må ut og bre tepper over ham. Ikke før det har gått en uke forstår han at døren ikke kommer til å lukke seg bak ham hvis han sovner i høyet. Først da tør han stole på at han fra nå av skal få bestemme selv, og at livet ikke lenger er begrenset av en binge.
• 1,6 millioner griser slaktes hvert år,1) de fleste når de er ca. 6 måneder gamle. Griser kan bli over ti år.
• Grisemødrene lever i fellesbinger hvor de har ca. 2,5 m2 hver når de ikke har unger.2) 20- 30 % av hunngrisene har liggesår – grunnen er en kombinasjon av høy vekt, det harde underlaget, og at de ligger mye stille siden det ikke er plass til bevegelse. Noen av sårene er så alvorlige at de går inn til knoklene.3, 4) De slaktes gjerne når de er 2 år på grunn av beinproblemer.5)
• I fødebingene på 4,5 m2 er det lite mulighet for naturlig morsadferd. Grisungene tas fra moren når de er bare fire uker, forskere har vist at dette oppleves traumatisk for dem.2, 6)
• Grisene er avlet for å ha unormalt lang rygg, samtidig som beina blir svake av å bare stå på betong og bære vekten av en rasktvoksende kropp.7) Studier viser at opptil 96 % av grisungene kan ha klauvlidelser, og 85 % unormale ledd.5, 8, 9)
• Etter at grisungene er tatt fra moren bor de ti stykker i betongbinger på ti kvadratmeter.2) Frustrasjon, kjedsomhet og stress gjør at grisungene biter på gitteret i bingen og på hverandre.5) 2%, ca. 30 000 griser årlig, har avbitte haler når de slaktes.4)
• På slakteriet drives grisene mot slakterommet. Det er tillatt å bruke elektrisk strømstav, såkalt “grisejager”, dersom man ikke får dem til å gå. De bedøves med strømstøt mot hodet, eller ved å senkes ned i et CO2-kammer.5) CO2 fører til panikkreaksjon og kvelning.10)
Ville griser er opprinnelig skogsdyr og sosiale flokk- dyr. Familieflokken består av mødre med unger; unge hanner danner egne flokker, eldre hanner holder seg også endel for seg selv. Griser er nysgjerrige, aktive og lekne, og har mange fellestrekk med hunder både i måten de leker og lærer på.5, 11)
“Jeg sluttet å spise kjøtt da jeg var 16 år. Det hadde sammenheng med at min onkel var garver – han reiste rundt og kjøpte huder fra slakterier. Uttrykket ‘å hyle som en stukken gris’ forsto jeg plutselig hva betydde. Dyrene skjønte hva som foregikk, det er klart de skjønte det. Hele mitt hjerte sa til meg at jeg ikke orker å være med på dette, ikke orker å spise dyr.”
Monna Tandberg, skuespiller
Kilder: